34. «Då tida var ute, lyfte eg, Nebukadnesar, augo mot himmelen, og eg fekk vitet mitt att. Eg lova og prisa Den Høgste og æra han som lever evig: Hans velde er eit evig velde,hans rike varer frå ætt til ætt.
35. Alle som bur på jorda,er for ingenting å rekna.Han gjer som han vil ¬med himmelhærenog med dei som bur på jorda.Ingen kan hindra han, ¬ingen kan seia:Kva er det du gjer?
36. I same stunda kom vitet mitt att, og eg fekk min herlegdom og glans tilbake – til ære for mitt kongedøme. Rådsherrane og stormennene mine leita meg opp. På nytt vart eg innsett i kongedømet mitt og fekk endå større makt enn før.
37. Eg, Nebukadnesar, lovar, prisar og ærar no kongen i himmelen. For alle hans gjerningar er rette og hans vegar beine. Han kan bøya dei som er hovmodige i si ferd.»