7. De haltende gjør jeg til en rest,de bortdrevne til et mektig folk,og Herren skal være konge ¬over dempå Sion fra nå og til evig tid.
8. Du Sions gjetertårn ¬og vakthaug,til deg skal det en gang komme,det herrevelde du hadde før,kongemakten i Jerusalem.
9. Men nå, ¬hvorfor skriker du så sårt?Er det ingen konge hos deg?Er han som rår over deg, ¬blitt bortesiden du vrir deg ¬som i fødselsveer?
10. Skrik og vri deg, Sions datter,som en fødende kvinne,for nå må du dra bort fra byenog bo i ville marken.Du skal komme til Babel, ¬men der blir du berget.Der vil Herren løse deg utfra dine fienders hånd.
11. Nå har mange folkeslag ¬samlet seg mot deg.De sier: «Sion er vanæret,vi ser på henne ¬med skadefryd.»
12. Men de kjenner ikke ¬Herrens tankerog forstår ikke hans plan:å samle dem som korn ¬på treskevollen.