5. Denne mannen kan jeg være stolt av, men av meg selv vil jeg ikke rose meg, unntatt av min svakhet.
6. Men om jeg likevel ville rose meg, ville jeg ikke være fra forstanden, for det jeg sa, ville være sant. Men jeg lar det være, for jeg vil ikke at noen skal gjøre seg større tanker om meg enn de han får når han ser og hører meg.
7. For at jeg ikke skal bli hovmodig på grunn av de høye åpenbaringene, har jeg fått en torn i legemet, en Satans engel som skal slå meg – for at jeg ikke skal bli hovmodig.
8. Tre ganger bad jeg Herren at den måtte bli tatt fra meg,
9. men han svarte: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» Derfor vil jeg helst rose meg av min svakhet, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg.
10. Og derfor er jeg for Kristi skyld ved godt mot når jeg er svak, blir mishandlet, er i nød, forfølgelser og vanskeligheter. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
11. Så har jeg da vært helt fra meg! Dere har tvunget meg til det, jeg som egentlig skulle ha fått anbefaling av dere. For jeg står ikke på noen måte tilbake for disse overapostlene, selv om jeg ingenting er.
12. En apostels tegn har jeg gjort blant dere med stor tålmodighet: tegn, under og mektige gjerninger.
13. Ble dere satt lavere enn de andre menighetene? Det måtte da være at jeg for min del ikke har ligget dere til byrde. Den uretten får dere tilgi meg!
14. For tredje gang står jeg nå i ferd med å reise til dere. Jeg skal ikke bli til byrde for dere, for jeg søker ikke det dere eier, men dere selv. Det er jo ikke barna som skal samle rikdom for foreldrene, men foreldrene skal samle for barna.